Avsluttede aktiviteter/saker

Høringsforslag om utvidet fredning av Grønli Gård

  • Utskrift

En redigert del av høringsbrevet er tatt inn her:

Kort beskrivelse av bygninger/ objekter som foreslås i den utvidete fredningen

Hønsehus:

Bygningen skal tidligere ha fungert som bryggerhus. Den ene halvparten av bygningen er bygget om til en liten leilighet, og den andre halvdelen nærmest hønsegarden er noenlunde intakt som hønsehus. To glugger fra dette rommet fører ut til hønsegarden og var i bruk den gangen det var høner i bygningen. Dette bidrar til å knytte hønsegarden og hønsehuset tett sammen. Fredning av hønsegarden blir etter Fylkeskonservatorens oppfatning meningsløs hvis den skal løsrives fra bygningen hvor hønene hadde tilhold. Den delen av bygningen som har fungert som hønsehus, foreslås allikevel ikke fredet med interiør fordi det er behov for å utvide eksisterende leilighet i bygningen. Det viktigste er å bevare bygningens eksteriør.

Pumpehuset i hønsegarden er av nyere dato og fredes ikke, men grunnen dette huset står på fredes siden den utgjør en del av hønsegården.

 

Låve med låvebro:

Låven er en såkalt enhetslåve. lfølge opplysninger i SEFRAK-registeret, er den bygget etter at den forrige låven brant i 1897. I den delen som er nærmest forpakterboligen, mot syd, er det en tidligere stall med hvitpussede vegger innvendig. For øvrig er store deler av bygningen bygget om innvendig for diverse nærings- og utleievirksomhet. Bygningen foreslås derfor fredet med eksteriør og ikke interiør. Dette for at eier fremdeles, og etter behov, skal kunne tilpasse bygningen til fortsatte virksomheter av forskjellig slag. Det må !ages fredningsbestemmelser som tar høyde for dette.

Låven var i utgangspunktet tilbygget et gammelt fjøs mot nord, men dette ble revet på 1980-tallet da det var i dårlig forfatning. I stedet ble det bygget et forlenget redskapshus i samme formspråk på 1990-tallet. Det kan godt argumenteres med at redskapshuset bør fredes med eksteriøret for å bevare volumet som sådan. Alt tatt i betraktning mener vi det må være tilstrekkelig at grunnen bygningen står på blir fredet siden den utgjør en del av gårdstunet.

 

Forpakterbolig:

Forpakterboligen er en 1,5 etasjes bygning i sveitserstil, kledd med trepanel utvendig og innvendig. Alder vites ikke og heller ikke om den kan ha vært ombygd eller påbygd. Bygningen bærer ikke preg av ombygninger i senere år og fungerer i dag som utleiebolig. Ved å frede eksteriøret, sikrer man at en viktig, men ofte noe neglisjert del av en slik eiendoms historie bevares for ettertiden. Det bidrar til å få fram historien til noen av dem som stod for det daglige arbeidet på et sted som dette, og utgjør sånn sett en viktig del av helheten.

Gårdstun:

Svært lite av gårdstunet var med i forslag til fredningsomfang i 2009. Dette bør etter Fylkeskonservatorens oppfatning rettes på. Hele gardstunet bør underlegges fredning, men samtidig på en slik mate at det fortsatt skal kunne brukes som tidligere. Selv om området bak låven i seg selv ikke har noen høy verneverdi, inkluderes det allikevel i fredningen. Dette fordi det i dag i praksis fungerer som en del av tunet og også fordi det kan være et poeng å etablere en «sikringssone» noen meter ut fra låven i bakkant.  Eventuelle byggebehov må finne en løsning utenfor det fredete området.

 

Lysthus og lekestue:

Det kan dokumenteres at det har vært både lysthus og lekestue på eiendommen tidligere. Gamle foto, et maleri og grunnmuren etter lekestua viser dette. Man er også kjent med plasseringen av disse bygningene.  Eier har et ønske om å gjenskape en tilnærmet kopi av disse bygningene. Fylkeskonservatoren stiller seg positiv til dette og mener at det vil bidra til å komplettere opplevelsen av Grønli gård. Når det utarbeides fredningsbestemmelser, skal disse derfor ikke være til hinder for gjenoppføring av nevnte bygninger.  Men disse bygningene vil ikke bli en del av fredningen siden det er snakk om kopier. Grunnen de etter hvert vil bli bygget på, vil altså være en del av fredningen.

Restene etter den gamle lekestuen ble SEFRAK-registrert i 1985. Også de øvrige bygningene på garden ble SEFRAK-registrert i 1985.

Videre saksgang

Vi ber om at eventuelle bemerkninger til varselet sendes Fylkeskonservatoren i Østfold fylkeskommune innen tre uker fra mottakelse av dette brev. Det endelige fredningsforslaget vii så bli utarbeidet og sendt på høring til berørte parter. Deretter vil det bli lagt ut til offentlig ettersyn i fylkeskommunen og kommunen. Videre skal det oversendes kommunen for politisk behandling i kommunestyret. Til slutt skal det oversendes Riksantikvaren som fatter det endelige vedtaket.  Dette skal tinglyses. Fylkeskonservatoren legger opp til at fredningsforslaget skal være klart for oversendelse til Riksantikvaren i iløpet av 2015.

Det forutsettes at eiendommen blir behandlet som fredet inntil fredningssaken er avgjort.

****************************************************************************

Styret hadde ingen innsigelser mot den utvidede fredningen når saken ble behandlet på vårt møte 10. april. Styrets leder kontaktet innehaver for å sjekke ut om han ønsket noen bistand fra SJV, og han takket for tilbakemeldingen. Han ville kontakte oss om det skulle være noe.

****************************************************************************